ESPEN HÅRSTAD

"Hvorfor jeg tegner og maler som jeg gjør:
Jeg er nok definitivt en tegner-maler som liker å romstrere i historien. Innflytelsen fra eldre tiders malerkunst er jo stadig tilstede, men jeg føler ikke at jeg entydig rekapitulerer historien eller tradisjonen for deres egen skyld. Hva jeg ville like å få til er at motivene bærer et visst preg av de metaforer og symbolismer som kunsthistorien er kjennemerket av. Men poenget med et slik ønske er, via stil og struktur, å få til auraen og tildragelsen av en fortelling, mer enn selve fortellingen. 

Dette forsøksvis narrative elementet gjør sitt til at uttrykket som oppstår har noe med illustrasjon å gjøre, slik som man ser i eldre barnebøker eller i tegneserier.  Her står tegninger til tekst i et gjensidig forpliktende forhold. Imidlertid, slik som jeg har dannet meg strategier for «illustrative» bilder, så viker teksten, og den narrative stemmen tilbake, på en slik måte at sjablongens visualitet står igjen som hovedsaken.  Riktignok kanskje i en rusten forfatning... men jeg klar for å ruste den opp igjen.  

Hvordan det kan ha seg slik, vil jeg delvis forklare med at jeg som barn og ung tilbragte mye tid med tegneserier. Det vil si, jeg så mye på tegneserier, og jeg lagde også etterhvert tegneserier – med det eneste minus at jeg nok aldri gadd å lese tegneserier. Hva jeg fikk ut av mediet var denne enorme og imponerende visualiteten, noe som jo også henger sammen med det sekvensielle i utformingen, men bare innenfor en eneste tegnet rute kunne man jo fortape seg. Likedan kunne jeg sitte, før lesemoden alder, å studere slikt som eksotiske platecovere, timer i strekk.

Essensielt er det mye i det formalt sett karakteristiske som virker lokkende, eksempelvis opplever jeg strukturen av rammene i en tegneserie som attraktive og interessante. Og figur- og grunn-relasjonen innenfor rammene utgjør et magnetisk felt; umulig å ikke forundres over.  

På den bakgrunn er jeg formodentlig landet på et repertoar som tar i bruk, litt ironisk, «illustrerte klassikere» til utsatt fornyelse og metamorfose. Om det finnes en metode i denne tilnærmingen, må den være slående lik hva antropologen Claude Levi Strauss la til sitt begrep «bricolage» - en utstudert sammenføying av heterogene (ulikartede) funn, objekter eller ideer".

ARTWORKS